Spørsmål og svar om patent og varemerke
Q: Hva betyr det egentlig å ha patent på noe ?
A: «Å ha patent på noe» betyr at man har fått en tidsbegrenset rett til å nekte andre å utøve dette «noe» i forretningssammenheng i et land. Retten tildeles av nasjonal myndighet etter innlevering av søknad som underkastes prøving med hensyn på at dette «noe» er nytt, at det skiller seg vesentlig fra alt som er kjent fra før, og at det er industrielt utnyttbart.
Q: Hvordan defineres en oppfinnelse? Kan det for eksempel være et konsept til et dataspill, eller er det nødt til å være mer håndfast?
A: En oppfinnelse er en praktisk løsning av et problem, hvor løsningen har teknisk karakter, teknisk effekt og er reproduserbar. Et «konsept til et dataspill» kan dermed behøve å konkretiseres langt på vei før det kan anses som en oppfinnelse. Bemerk at det kreves av «konseptet» at det skal ha både teknisk karakter, og ha en teknisk virkning. Dersom konseptet gir som effekt for eksempel en fysisk påvirkning av omgivelsene, kan dette være den nødvendige «tekniske effekt». Og hvis konseptet beskriver relasjoner mellom fysiske parametere, kan det ha den nødvendige «tekniske karakter». Men man patenterer slike ting som for eksempel «fremgangsmåte for å oppnå hurtigere tilgang til adresser på internett», så det handler ikke bare om binders, ostehøvler og oljeplattformer.
Q: Kan alle oppfinnelser patenteres?
A: Ikke alle oppfinnelser kan patenteres. For eksempel vil nye og mer effektive brevbomber anses som skadelige, og man får ikke patent på oppfinnelser som er slik at det å utnytte dem vil stride mot offentlig orden eller moral. Samme tankegang fører til at det ikke er lov å ta patent på dyr eller mennesker, eller på bruk av menneskefostre. Videre er metoder for kirurgisk behandling ulovlige å ta patent på, mens kirurgiske redskaper er greit. For øvrig anses ikke rene datamaskinprogrammer som oppfinnelser. Så en kan ikke ta patent på «alt», men mye går an.
Q: Hvor «god» må oppfinnelsen min være for at jeg skal kunne få patent ?
A: Patentstyret spør i og for seg ikke om kvalitet, og undersøker ikke noe i den retning. Som nevnt under svar 1, er nyhet viktig, og i tillegg kreves oppfinnelseshøyde i forhold til det som var kjent fra før. Men bak de trekkene ved en oppfinnelse som sikrer oppfinnelsen nyhet og oppfinnelseshøyde, skal det i utgangspunktet ligge et uttrykt formål som vil være å oppnå en forbedring i forhold til hva som var kjent tidligere. En elementær slik forbedring kan for eksempel være å gjøre en fremstillingsprosess billigere eller enklere. Det er da nok at patentsøknaden sannsynliggjør at dette er tilfelle.
Q: Hva er forskjell på patent og copyright?
A: Det er flere viktige forskjeller mellom patent og copyright. Et patent oppnås etter søknad til offentlig myndighet «Patentstyret», mens copyright – eller opphavsrett som det heter på norsk – oppstår av seg selv når et litterært eller kunstnerisk verk skapes, og dette registreres ikke hos noen myndighet. Dessuten angår patenter tekniske oppfinnelser med industrielt formål, mens copyright angår kunstneriske og litterære frembringelser, som nevnt ovenfor.
Q: Hvordan kan jeg finne ut om det allerede er andre som har tenkt på det samme som meg og eventuelt tatt ut patent?
A: Det er mulig å foreta en undersøkelse av dette hos patentmyndighetene. For eksempel på det norske Patentstyrets nettsider kan man finne en egen oppføring «forundersøkelser», hvor det inviteres til å benytte Patentstyrets eksperter og databaser til å lete etter hva som måtte finnes av tidligere patenter eller patentsøknader, prinsipielt i hele verden. Dette gjøres mot timebetaling, og man må selvfølgelig sende inn en beskrivelse av idéen for at Patentstyrets medarbeidere skal skjønne hva de skal lete etter. Men det er også mulig å lete på nettet på egenhånd, for eksempel ved å oppsøke åpne databaser hos US Patent and Trademark Office eller hos det Europeiske Patentverket. Man bruker da kombinasjoner av stikkord. Hvis man vet at man kommer til å benytte et privat patentkontor som rådgiver ved utarbeidelse av en patentsøknad, kan det være like greit å starte et slikt oppdrag med en forundersøkelse i samarbeid med rådgiveren.
Q: Hva skjer hvis jeg drøfter oppfinnelsen eller ideen min med andre uten at jeg har søkt patent?
A: Hvis du er uheldig og gir informasjon om din idé eller oppfinnelse til noen med uhederlig innstilling, kan du risikere at de benytter idéen for egen vinning, dvs. de utnytter idéen forretningsmessig uten å honorere deg som idéskaper. (I verste fall kan det også hende at de søker beskyttelse, for eksempel ved patent, for det som var din idé, og derved kan de også oppnå å hindre deg i å utnytte din egen oppfinnelse kommersielt.) Det er nettopp for å unngå slikt at man søker om patent før man forteller om oppfinnelsen. Dersom man trenger råd fra fagfolk underveis for å finne del-løsninger i forbindelse med oppfinnelsen, dvs. før man er klar til å inngi en patentsøknad, er det viktig å få disse involverte personene til å undertegne på en taushetserklæring, hvor de altså lover å holde idéen konfidensiell.
Q: Tar det lang tid ?
A: Det tar lang tid å oppnå patent. Fra en norsk patentsøknad blir innlevert, kan det i et svært gunstig tilfelle oppnås patentmeddelelse innen det er gått ett år. Mer vanlig er det nok at det tar to år, og for noen kan det ta tre, fire, fem år eller enda lenger. Da snakker vi om patentsøknader fra nordmenn, som blir prioritert foran søknader fra utlendinger. Dersom man ønsker patent også i andre land, på basis av den norske patentsøknaden, må man regne med at det vil ta fra tre til syv år for forskjellige land i verden.
Q: Bør jeg overlate til andre å søke om patent for meg? Og er det i så fall noe jeg bør tenke på i den forbindelse ?
A: Det kan være lurt å skaffe seg profesjonell hjelp, både når det gjelder utformning av selve patentsøknaden, og når det gjelder å besvare problemstillinger som reises av patentmyndighetene underveis. Dette koster selvsagt penger. Spesielt hvis man ønsker å oppnå patent utenlands, vil det være nødvendig med slik assistanse, for det kan være vanskelig å forstå uttalelser fra andre lands patentmyndigheter, og det er etter hvert mange tidsfrister og regler å forholde seg til. Som på de fleste områder vil det være å anbefale hjelpere som har erfaring og kompetanse i faget.
Q: Hva koster det å ta ut patent i Norge og i resten av verden?
A: Hvis du er i stand til å sette opp en patentsøknad og gjennomføre behandlingen overfor Patentstyret på egenhånd, vil regnskapet være som følger:
Søknadsavgift kr. 800,-
Godkjennelsesgebyr: kr. 1.100,- (hvis søknaden er på 14 s. eller mindre)
Totalt kr. 1.900,-
I tillegg kommer årsavgifter som må betales for å opprettholde rettighetene. Disse starter på kr. 2 600,- samlet for de 3 første år, øker deretter fra 2 050,- pr år til etter hvert
kr 6 800,- pr år gjennom de 20 årene som er maksimaltiden et patent kan vare.
Hvis du vil søke patent i andre land, vil du antagelig måtte benytte stedlige agenter (mange land krever dette, men ikke alle). Dermed stiger kostnadene drastisk. Som en pekepinn vil oversettelse, innlevering, behandling og godkjennelse for ett land ligge i området 80.000 – 150.000,- kr. I tillegg kommer årsavgifter, som vanligvis er stigende etter lignende skjema som i Norge, men ca. dobbelt så dyre. Man ser at utgiftene er vesentlige hvis man vil ha patent i for eksempel 20 land. (Det finnes imidlertid noen ordninger med sentralisert behandling for flere land, som kan minske noen av utgiftene. Dessuten behøves bare en oversettelse for engelskspråklige land som USA, Canada, Storbritannia, Irland, Australia, New Zealand og India).
Bemerk for øvrig at dersom du vil benytte en rådgiver i innledende fase, altså til å hjelpe deg med å skrive selve patentsøknaden, må du regne med en kostnad på dette som ligger i størrelsesorden kr. 25.000 – 60.000,-
Q: Finnes det andre beskyttelsesmuligheter enn å registrere en patent ?
A: Som nevnt under svar 5, gir opphavsrett/copyright et vern for litterære og kunstneriske verk, og dette krever ingen registrering. Dataprogrammer kan nyte godt av copyright. For øvrig er det mulig å beskytte en oppfinnelse ved å holde den hemmelig, men dette er ikke alltid så enkelt. I mange tilfeller er det mulig å finne ut av hva oppfinnelsen er ved hjelp av «reverse engineering», dvs. at en konkurrent undersøker/analyserer ditt produkt og finner ut av oppfinnelsen.
Q: Hva er forskjellen på varemerke og merkevare?
A: Et varemerke kan være navn eller kjennetegn for et foretak, et produkt eller en tjeneste. Navn, logoer, figurer, en vares form og kjenningsmelodier er eksempler på varemerker som kan beskyttes. Dette er en svært viktig og verdifull del av din bedrifts markedsføring og omdømme. Et varemerke representerer din identitet og formidler de verdiene ditt firma står for.
Merkevare er de emosjonelle verdier som assosieres med produktet / tjenesten. Det er en prosess som foregår hos mottakeren og som er basert på den konseptuelle profilen og de verdier som produsenten vil at produktet skal forbindes med.
Q: Hvorfor skal jeg varemerkebeskytte foretaks- eller produktnavnet mitt?
A: Når du foretar en varemerkeregistrering får du enerett til å bruke dette merket som kjennetegn for de varer og tjenester registreringen omfatter. Dermed kan ikke dine konkurrenter bruke et varemerke som er identisk eller er egnet til å forveksles med ditt.
En norsk varemerkeregistrering omfatter utvalgte varer og tjenester og gjelder for hele landet. Det at du har sikret rettighetene til din bedrifts varemerker vitner om seriøsitet i forhold til foretningsdrift, og er noe kjøper normalt legger stor vekt på ved eventuelt salg av virksomheten.
Q: Må jeg registrere varemerket mitt før jeg begynner å bruke det?
A: Nei, men vi vet av erfaring at det ofte ligger mye tid, arbeid og ressurser bak utvikling og oppbygging av et varemerke. Derfor er det viktig å sørge for en rettslig beskyttelse mot andres uønskede bruk.
Q: Hvilke rettslige fordeler har jeg av en varemerkeregistrering?
A: Når du foretar en varemerkeregistrering får du enerett til å bruke dette merket som kjennetegn for de varer og tjenester registreringen omfatter. Dermed kan ikke dine konkurrenter bruke et varemerke som er identisk eller er egnet til å forveksles med ditt.
En norsk varemerkeregistrering omfatter utvalgte varer og tjenester og gjelder for hele landet. Det at du har sikret rettighetene til din bedrifts varemerker vitner om seriøsitet i forhold til foretningsdrift, og er noe kjøper normalt legger stor vekt på ved eventuelt salg av virksomheten.
Q: Hvor mye koster det å registrere et varemerke?
A: Vi i BAA anbefaler å beskytte foretaksnavn og andre kjennetegn gjennom varemerkeregistrering. Kostnadene ved utarbeidelse og innlevering av varemerkesøknad i Norge er kr. 6800. Denne prisen omfatter inntil tre vare-/tjenesteklasser, og er oppgitt eks. mva. på våre honorarer. Utgifter til eventuell juridisk rådgivning og bistand i forkant av og under søknadsprosessen er ikke inkludert.
Q: Hvor lang tid tar det å få registrert et varemerke?
A: Det tar mellom 4 og 6 måneder fra søknaden er innlevert til den blir behandlet av Patentstyret. Varemerket vil da enten bli registrert eller Patentstyret vil avgi en uttalelse om hvorfor merket evt. ikke kan registreres.
Q: Hvor lenge gjelder en varemerkeregistrering?
A: Det foreligger ingen tidsbegrensning for varemerkeregistreringer, men må fornyes hvert tiende år.
Q: Hva betyr symbolene TM, ® og ©, og må disse brukes?
A: Symbolene TM, ® og © stammer fra anglo-amerikansk rett, og beskriver en innarbeidet varemerkerettighet (TM), et registrert varemerke (®) eller en registrert opphavsrettighet ("copyright") (©). Symbolene har rettsvirkninger i USA og bør ikke brukes i denne jurisdiksjonen med mindre man har rettigheter som samsvarer med symbolene. I Europa har symbolene i seg selv ingen rettsvirkninger, men en misvisende bruk a symbolene kan likevel medføre at man villeder omsetningskretsen i markedsføringsøyemed. En bruk av symbolene på merker som krenker en tredjeparts rettighet vil dessuten kunne medføre et strengere ansvar ved en eventuell tvist. Vår anbefaling er derfor å utvise varsomhet ved bruk av slike symboler, og kun benytte TM og (®) i forbindelse med varemerker som man har registrert og for de varene og tjenestene som varemerkeregistreringen omfatter, og kun benytte (©) i de tilfellene der man vet at verket fyller åndsverkslovens krav for beskyttelse.
Q: Hva gjør jeg hvis jeg oppdager at noen misbruker varemerket mitt?
A: Dette er en straffbar handling. Advokatbistand er å anbefale.
Q: Hvorfor trenger jeg juridisk bistand i forbindelse med registrering og håndhevelse av varemerkerettigheter?
A: En spesialists erfaring og rutine på dette området sikrer rask og sikker håndtering, samt korrekt og dekkende utforming av søknad, noe som er viktig ved senere håndheving. Dette er ting som kan være vanskelig å finne ut av på egen hånd.
