Innovasjon og sikring av konkurransekraft – etablering og håndheving av IPR
Å sikre sine immaterielle rettigheter ved etablering av eneretter som patent, varemerke og design er uten tvil den anbefalte måten å sikre sine konkurransefordeler og oppnå et effektivt middel mot å stoppe andre aktører som forsøker å høste av andres investeringer.
Det kan vel konstateres at det i Norge er en generell trend hvor norske bedrifter har lav bevissthet med hensyn til å beskytte de industrielle rettigheter overfor konkurrenter. Utenlandske bedrifter har langt større bevissthet og beskytter sine patent, varemerke og design i Norge.
Det er relativt kostbart å gjennomføre og følge opp en aktiv IPR strategi, men gevinstene er store, og det kan få alvorlige konsekvenser for de bedriftene som unnlater å gjøre det.
IPR strategi handler ikke bare om sikring og håndheving av patent-, varemerke- og designrettigheter. Kanskje vel så viktig for norske bedrifter er det å sørge for at bedriftene klarer å gjennomføre hemmelighold av kunnskap og informasjon som de ikke vil at andre skal utnytte. Dette kan være produktsammensetninger, fremstillingsmetoder, kunderegistre, markedsstrategier etc.
Å holde verdifull informasjon hemmelig synes å være en utfordring for mange bedrifter. Men i korthet er det to forhold som må på plass:
1) Uvedkommende må holdes unna kunnskapen
2) Bedriften må sikre seg mot at ansatte og andre som har kunnskapen tilgjengelig utnytter den for egne formål.
Det sistnevnte er kanskje i dagens samfunn det største problemet, ettersom jobbskifte er relativt hyppig forekommende, og "ideene" blir gjerne med videre hos ny arbeidsgiver. En liten minnepinne er alt som skal til for å få med seg store mengder verdifull informasjon fra en arbeidsplass til en annen.
Skal en bedrift lykkes med å holde slike forretningskritiske forhold hemmelig, så må man sikre seg mot at egne ansatte og samarbeidspartnere kan utnytte bedriftshemmeligheter til eget formål.
Det påhviler derfor styre og ledelse i bedriftene å ha et særskilt fokus på hvilken rettslig regulering som kan ivareta bedriftenes interesser i denne sammenheng. Straffeloven og markedsføringsloven har bestemmelser som på visse vilkår kan gi en form for rettslig vern. I praksis er det mange slike saker som ikke når domstolen fordi det råder usikkerhet til hvor langt disse lovbestemmelsene rekker. Der bedriftene ikke har sørget for andre beskyttelsesformer i tillegg til de nevnte lovbestemmelser, blir usikkerhetsfaktoren stor i forhold til utfallet av en domstolsbehandling. Mange velger derfor å ikke gå videre med sakene, og det oppstår store økonomiske tap i form av tapt konkurransekraft for bedriftene.
Andre beskyttelsesformer som rettslig kan regulere hemmelighold er avtalerklausuler om hemmelighold, i form av taushetserklæringer, confidentiality agreements, karensklausuler, arbeidsavtaler, lisensavtaler, franchisekontrakt etc.
I mangel av avtale som regulerer håndtering av informasjon, så vil den alminnelige plikt til lojalitet i kontraktsforhold og den alminnelige og ulovfestede lojalitets- og troskapsplikten i ansettelsesforhold legge bånd på partene.
Det er høyst usikkert hvor grensene går i denne rettsstridsvurderingen, men ettersom det gjerne er bedriftens aller viktigste aktiva som står på spill bør alle bedrifter iverksette beskyttelsestiltak for sine immaterielle aktiva og håndheve ethvert brudd!
Lill. A Grimstad
Advokat, Bryn Aarflot AS
